To gårder. To historier. Mange generasjoner og levde liv. Hvem var Bodil, Torsten, Birgitte og Mathias? Hvordan så hverdagen ut for Ole og Mina, som vokste opp på samme gård som meg selv, flere liv før mitt?
Bakgrunnen for slektshistorien og interessen
Min oppdagelsesferd startet med en koffert full av bilder pluss en iboende nysgjerrighet på forfedre og -mødre. Resultatet ga en opplevelse av helhet, sammenheng og tilhørighet.
Søster Kjersti og jeg har skrevet om to slektsgårder. Slektsgårder som har vært i familien fra 1600 – 1900-tallet og en av dem fortsatt. Gårder som for det meste gikk fra far til sønn. Slekter som fulgte slekter gang.
Menneskene som sto opp fra de døde
Jeg har lenge trodd at graving i fortid og slekt først og fremst handlet om datoer for fødsel og død. Derfor virket det kjedelig – og i hvert fall ikke noe jeg skulle befatte meg med. Det ble ikke kjedelig. Det skulle handle om å gi nytt liv til personer mange generasjoner før oss – mennesker som tok beslutninger i motgang og medgang under ulike vilkår. Sterke personligheter som har satt avtrykk langt utover sin egen tid.
Egenskaper som går i arv
Underveis ser jeg mønstre; egenskaper, ferdigheter og væremåter som går igjen. Det er som om vi ser at trekkene følger oss. Eksemplene kan være utholdenhet, kreativitet og andre ferdigheter.
Selv kjenner jeg både på beundring og en slags forpliktelse. Kanskje trenger vi ikke å se langt etter rollemodeller. Er de nærmere enn vi tror? Reisen bakover har gitt meg glede, innsikt og nærhet til menneskene som gikk foran.
En gryte av følelser, det å grave opp våre kjæreste – de som skulle hvile i fred. Bli kjent med dem vi visste lite om – for så å stede dem til hvile igjen, men med respekt, visshet og en godfølelse at vi har gjort dem en tjeneste.
De vil nå aldri bli glemt.
Start din egen slektshistorie
Har du lyst til å vite mer om din egen historie? Her er noen råd:
- Snakk med de eldste i familien, still spørsmål og lytt.
- Let frem dokumenter og bilder. Gamle album.
- Reflekter over deg selv underveis. Hvilke trekk kjenner du igjen? Hvilke historier rører deg?
- Del videre. Når historien deles, blir den levende og kan berøre flere enn du tror.
Hvem er interessen for slekt og historie for?
Ofte tenker man at slektsforskning er mimring for «gamle» som ikke har noe annet å gjøre. Eller har de eldre sett en verdi andre overser i travelheten?
For historien angår oss – også tidligere i livet. Å vite mer om hvor, hvem og hva man kommer fra er viktig for alle – unge som eldre – og kan gi ro og forståelse. Det gir ikke alle svar på hvem du er, men noen. Så det er aldri for sent, men starter du sent har vi færre å stille alle våre spørsmål til. Da spør vi oss selv: -Hvorfor spurte vi ikke mens det ennå var tid?
Om det å forstå fortiden, men ikke bli der
Etter å ha reist tilbake til tidligere århundrer i flere måneder, står jeg nå forfjamset og litt klokere tilbake i 2025. Med større innsikt i røttene, egenskapene, valgene de tok, skjebner og litt om flaks og uflaks.
Det å grave i bakgrunn er en oppdagelsesferd i identitet, egenskaper, personligheter, lokal og nasjonal historie. En oppdagelsesferd der puslebiter en etter en faller på plass.
Vi skal ikke romantisere fortiden, men zoome inn og kjenne etter hva som gir gjenklang i eget liv. Jeg oppfordrer flere til å spørre, grave, lytte og undre. Vent ikke til det er for sent og jeg lover… det er mer spennende enn du tror.
Livet må leves forfra, men kan bare forstås bakfra. – Søren Kierkegaard
PS. Begge slektsbøkene finnes på Nasjonalbibliotekets digitale arkiver.
