DEL gjerne!

Hun ble regelrett kastet ut av gården hun hadde bodd på i 32 år. Til ingen nytte for henne selv, men til stor glede for de som kom etter, fikk hun endret selveste odelsloven.

Vi vokste opp på samme bondegård, men det er ikke årsaken til at jeg vil hedre Mina Markenrud. Ei heller at hun var oldefars søster og begravet ved siden av mine foreldre på Fiskum kirkegård.

Som Mina var heller ikke jeg odelsjente, vi flyttet helt frivillig. Odelsloven den gang var heller ikke begunstiget kvinner (selv var jeg uansett nr. 4 i arverekken og langt bak i køen.)

Markenrud

Grunnen til at jeg vil minnes Mina Andrea Bjerknes Markenrud er en unik historie som skjedde mye senere. Før jeg skrev dette hadde jeg nøyd meg med å børste støv av gravplaten hennes og sende beundrende og takknemlige tanker til en kvinne så betydningsfull for de som kom etter henne. For 3. juni 1915 ble odelsloven endret takket være Mina.

Dette er et utklipp fra slektsboken Sandsværslekten Bjerknes-Evju gjennom 600 år:

Mina Markenrud

Hun var lærelysten og ville gjerne gå på skole, men faren hevdet at kvinnens plass var i hjemmet, og at hun derfor måtte dyktiggjøre seg for huslige sysler. Bare 14 år gammel ble hun sendt til Bryn gård for å stelle der i onnetiden. 21 år gammel ble hun gift, og på Markenrud gård i Hof fikk hun rik anledning til å utfolde sine evner.

Mina Markenrud
Da hun mistet sine 2 barn Thora og Hans med bare to dagers mellomrom i difteri, fortelles det at hennes hår ble hvitt på en eneste natt.

Etter en langvarig sykdomsperiode måtte hun overta hele gårdens drift, da mannen ble sykelig. Ved hans død i 1911 ble hun avsagt på odel ifølge dagsgjeldende lov.

Gården ble tatt fra henne *) men loven ble som følge av denne sak endret. Den hadde vakt almen interesse da det dreide seg om store verdier. Løsningssummen var kr. 163000, og var av prinsipiell natur. Tapet gikk hardt inn på henne, og i lang tid lå hun til sengs.

*) Hun ble regelrett kastet ut av mannens søstersønn som hadde odelsrett til gården.

Fra Wikipedia: Mina Markenrud (1863 -1944) var en norsk samfunnsengasjert og en politisk aktivist. Hun ble offer for en urettferdig bestemmelse i odel og arveretten. Resultatet var at hun måtte forlate sitt hjem hvor hun hadde bodd i over 30 år og hvor hennes mann og barn døde.
Hun satte i gang en aksjon med fremsynte stortingsmenn som førte til at odelsloven den 3. juni 1915 ble gitt følgende tillegg: «andre odelsberettige kan ikke så lenge den lengstlevende ektefelle forblir ugift, drive denne fra gården, med mindre med mindre de kunde gjort odelsrett gjeldende om den første avdøde ektefelle hadde levet». I juridiske kretser er denne paragrafen kjent som “Lex Markenrud”.

Senere bosatte hun seg på Fiskum hvor hun ofret seg for velferdsarbeid av forskjellig slag. Hun stiftet Fiskum Sanitetsforening i 1917, Fiskum Folkebad, Skarrud Barnehjem og bidro med 30000 kr til Fiskum Kirke etter brannen i 1940. Pioner som kvinnelig bilist. Hun tok førerkort i 1920, 57 år gammel. Dermed ble hun Eikers første kvinnelige bilfører. Hun var aksjonær i familiebedriften Eker Dampsag & Høvleri og satt i styret – ganske uvanlig for en kvinne den gangen.

Det står også i slektsboken at …

Hun førte seg som en dronning, og var en fortrinnlig vertinne ved de store familielag hun holdt på sine høytidsdager.

Jeg skulle gjerne ha kjent Mina. Hva fikk henne til å utrette så mye, til tross for at hun mistet absolutt alt, begge barna, mannen, gård og grunn? Jeg håper hun var stolt. Stolt over å ha kjempet for kvinners rettigheter og muligheter til å delta i det offentlige liv og for å ha endret selveste odelsloven.

Hun er en av dem jeg gjerne skulle kjenne.
Det beste i oss er i slekt med henne.

André Bjerke

Fotocredit: Nasjonalbiblioteket

Les også: Fremtiden 4. desember, 1914

E-bøkene om Ledelse, kommunikasjon og medarbeiderskap
Les mer om e-bøkene HER

DEL gjerne!