Kvinne, kjerring, kone, kjæreste. Kjært barn har mange navn. Ikke alle synonymer til ordet kvinne er like vakre som disse, men de ordene står ikke i ordbøkene – heldigvis.

Kvinnedag – 8. mars

8. mars er en dag for å løfte frem historiene, erfaringene og stemmene til kvinner som har gått foran oss – i familier, lokalsamfunn og arbeidsliv. Det er en dag for å minne oss selv på hvor langt vi har kommet, og hvor viktig det er å holde fast ved verdiene som har brakt oss hit.

Jeg tilhører generasjon «Babyboomer» og spør med undring om min mor, tanter, bestemødre og formødre var forut for sin egen samtid? For hva hadde de tenkt om de hadde vært i sitt livs virke i dag? Kanskje er det derfor jeg blir så forundret over å bli gratulert. At kvinner, i kraft av å være nettopp kvinner fortsatt trenger en egen dag langt over hundre år etter stemmeretten.

Jeg ser frem til dagen der en egen kvinnedag ikke lenger er nødvendig

Mange medsøstre og jeg selv er privilegerte. Vi har likestilte liv og lønn, og blir verken diskriminert eller fornedret. Men det er langt fra virkeligheten til alle. I vår siviliserte og moderne tid, både i innland og utland, blir kvinner diskriminert og trakassert hver eneste dag.

Det opprører meg

Det var først da jeg som ung voksen ble konfrontert med verden utenfor min egen familie at jeg oppdaget at jeg hadde en «utfordring». Jeg ble fortalt at kvinner ikke kunne kjøre bil, ta utdannelse eller ha en jobb av betydning.

Det opprørte meg

I 1994 ble et par kollegaer og jeg spurt av vår administrerende direktør om å bidra i et program for å få flere kvinner inn i lederstillinger i IT-bransjen. Over 20 år senere var det fortsatt egne lister over «Norges fremste teknologikvinner» og store overskrifter hvis en kvinne ble toppleder.

Det opprører meg

Hetsing og seksuell trakassering. Sosiale medier er et arnested for hetsing av kvinner. Menn hetses også, men mens de hetses for sine meninger, hetses kvinner for sitt kjønn og utseende. Mange orker ikke å stå i det og slutter å ytre seg.

Det opprører meg

Uønsket seksuell oppmerksomhet skjer i hjem, skole, i forsvaret, i det offentlige, hos legen, hos psykiateren og treneren. Selv om du og jeg ikke er berørt, er dette også en del av det moderne Norge. Men få ting opprører meg mer enn hvordan patriarkene i Iran og Afghanistan behandler sine kvinner. Utestengt fra så mye – og verst av alt: det går i feil retning. Selv i siviliserte Vesten rulles det opp historier om småjenter som blir misbrukt av voksne menn.

Det opprører meg

Kvinner i egen slekt

Kanskje ble jeg opprørt og forundret fordi jeg i egen barndom og slekt opplevde mange rollemodeller. I en slekt hvor det fantes både menn og kvinner som sto opp kvinners rett lenge før det var vanlig. En av dem var Mina, som jeg har skrevet om HER. Mina ble kastet ut av gården hun hadde bodd på i 30 år da hun ble enke. Hun fikk endret odelsloven. Loven kom ikke henne selv til gode, men alle som kom etter. Mina er ett eksempel av mange der uretten rådet kun fordi hun var kvinne.

Et annet eksempel var min egen far. Han vokste selv opp blant sterke kvinner og oppmuntret sine fire døtre til å gjøre seg økonomisk og sosialt uavhengig av sine menn. Det skulle vise seg å vært lurt.

Fortsatt kvinnedag? Har vi ikke kommet av flekken?

Kvinnesak angår alle, ikke bare kvinner. Menn har koner, mødre, søstre og døtre som skal være frie og trygge. Vi har alle et ansvar for å være gode rollemodeller og overføre gode verdier. Kvinnesak er menneskesak.

Ja, det er lyspunkter, men jeg ser frem til den dagen en egen kvinnedag ikke lenger er nødvendig. Da kan vi virkelig gratuleres med kvinnedagen. På ekte.

Noen ganger trenger vi også å minne oss selv på hvor raskt – og hvor langsomt – ting endrer seg. Jeg reflekterte litt over dette da kvinner i Saudi Arabia fikk lov til å kjøre bil i 2018. Les: Flere kjerringer bak rattet

God 8. mars.

Les e-bøkene