Har du tenkt på at det finnes selskaper vi ikke vil jobbe for eller handle med? Noen ganger vet vi ikke en gang hvorfor og det gjør ikke virksomheten heller. Enkelthendelser eller dårlige rutiner kan ødelegge omdømmet – som ved et fingerknips.
Paradokset er at virksomhetene ofte har jobbet hardt for sitt «brand» i håp om å tiltrekke seg nye talenter og kunder. De viser frem strålende fornøyde ansatte og kunder som begeistret forteller på video eller i tekst om miljøet og kulturen og hvor trivelig det er i deres virksomhet. Kanskje er de til og med på listen over de 50 mest attraktive arbeidsplasser i sin kategori?
Kanskje sitter jeg i glasshus, for ved to anledninger var jeg selv på feil plass. Den første etter et litt i overkant livlig julebord. Ingen diskusjon, beskjeden var krystallklar. «Dere er ikke velkomne her lenger». Den andre – en fotballtur i Europa med kunder som i egne øyne bare var litt gøyale på byens beste spa. Litt må man da kunne unne seg når Norge vinner. Som reiseleder fikk jeg beskjed om at «jeg var velkommen, men ikke mine venner». Det var ikke mitt stolteste øyeblikk. Av hensyn til overlevende slutter historiene her – den siste episoden var jo ikke i Norge så tap av nyansatte eller salg var lite sannsynlig i dette spesielle tilfellet.
Lurer du på hvordan du kan gå frem for å ødelegge omdømmet til bedriften. Her har du noen tips.
5 tips – slik ødelegger virksomheten sitt omdømme.
- Har virksomheten firma-logoen på bilene til de ansatte? Da må du minne dem på at de også privat representerer firmaet. En sjåfør som eier veien – ligger aggressivt tett på støtfangeren bak, eller foretar risikable forbikjøringer og er generelt frekk i trafikken vinner sjelden hjerter. Ikke firmaet heller.
- Eller selskapene som ikke svarer på jobbsøknader. Ikke engang bekreftelse på at søknaden er mottatt. Der vil vi ikke jobbe, ikke selge til eller handle hos heller. I hvert fall ikke på en god stund når hukommelsen har bleknet – vi tross alt ikke er langsinte.
- Eller vikaren, den innleide. Den som var forventet å levere og prestere på topp under hele avtaleperioden, men som ikke ble invitert da suksessen i teamet på fem skulle feires. Noen grenser må man jo ha, mente denne HR-lederen.
- Eller den nyansatte som kom spent på jobben første arbeidsdag og ingen ting var klart – de visste ikke en gang at det var denne dagen som var den første. Var det ikke i morgen, da?
- Eller den lojale medarbeideren som skulle slutte i virksomheten og avslutningen for 15 år i tro tjeneste ble utsatt tre ganger – ja, for det var jo så mye annet som skjedde akkurat da.
Det finnes mange flere, og langt mer alvorlige tilfeller. De siste månedene har det vært mange avisoverskrifter på ødelagte omdømme. Det personlige og organisasjonens.
Eksemplene over er også sanne – men ikke mine egne. Mine tidligere arbeidsgivere forsto viktigheten av å behandle folk bra uten (tilsynelatende uten å tenke på eget omdømme). Eller var det kanskje akkurat det de gjorde? Arbeidsgivere som var anstendige og som innerst inne også visste at det lønner seg alltid å behandle folk som folk og ikke som tall i Excel.
Hva gjør jeg selv for å hindre dårlig omdømme?
- I mitt ENK har jeg ikke firma-logo på bilen i tilfelle jeg dummer meg ut i trafikken.
- Jeg søker ikke jobb – og slipper dermed å IKKE få svar på jobbsøknader.
- Når et prosjekt er avsluttet og levert – moms og skatt betalt – er jeg med på festen
- Den dagen jeg slutter kommer ikke avslutningen til å bli utsatt – for sjefen min og jeg kommer til å slutte helt på prikken, samtidig.
